Vår husvenn, katten

Zaphod

er ikke mer.

Katten Zaphod ble sist tirsdag brått revet fra oss i det han intetanende ble klemt i hjel i kjøleskapdøren.

Katten Zaphod døde onsdag etter å ha blitt offer for blind vold utenfor en bolig på Langøy. Det spekuleres i om den antatte gjerningsmannen rett før ugjerningen hadde nektet katten mat.

Katten Zaphod ble i helgen myrdet av Dr.phil. Aage Hansen fra Tromsø. Professoren, en hytte-eier på Langøy, hevder at han gjentatte ganger ble trakassert av katten under et filosofiseminar på Langøy, og er nå innlagt ved psykiatrisk avdeling på TSS til observasjon og vurdering.

Å skrive Zaphod sin nekrolog er ingen lett oppgave. Å finne en naturlig og litt finurlig dødsårsak er vanskelig. For det er ugreit å forme i ord det som egentlig står i dyrlegens diagnose. Teksten er grei: “Diagnose, Død” - “Organ/lokalisering, Hele dyret”. Men det står ikke noe sted at diagnosen ble stilt etter behandling av vetrinær. Så, tja… jeg lander på slagordet til Rema: “Det enkle er ofte det beste!” (et slagord som nok også Zaphod kunne stille seg bak).
Det er rett og slett ikke mer Zaphod.

I fem år har han, så langt han har evnet, delt sine tanker om gastronomi med med oss.em>En stor tenker og filosof i norsk åndsliv, var han neppe. Heller ikke på Langøy. Men, at han hadde et åndsliv, det skal han ha. Og at det var nært knyttet til mat, kan ikke underslås.

Det er heller ingen tvil om at han hadde sine lykkligste stunder blant åndsfrender her hos oss på Langøy. Vi som ikke nettopp har beundret hans mektige ånd, men har funnet glede og innsikt i å møte Zaphod i hans enkle krav til tilværelsen, kan takke ham for den forståelse i livets alvorligste spørmål han har vist oss ved sitt eksempel.
Hans totale overgivelse og kravløse hengivenhet, hans forsvinnede enkle krav til livet har rørt ved det dypeste i oss.
Men nå har han, som med sin tillit og djerve likefremhet lyste opp vår innerste hjertekrok, for alltid lukket sine øyne.
Han er ikke her mer.

Hvor han er nå vet vi ikke sikkert. Om det finnes noe paradis for katter er det vanskelig å tenke seg hvordan det er innrettet. Uten at det blir ugreitt - for enten mus eller katter. Og for oss som avviser det bibelske paradiset som et håp og en mulighet, er det vanskelig å tenke seg hvilke trøsterike omgivelser vi kan håpe på for Zaphod.

Men, - når jeg, tidvis, synker hen i pessimisme og kynisme omkring en paradisisk tilværelse, vil jeg heretter hente frem minnet og eksempelet Zaphod: Det enkle er ofte det beste.
Der han er nå spiser han. Så mye han vil.

Langøy, 13. januar 2006

Jon Mjelva

Fredag 24. april ble det avholdt årmøte i Langøy Veilag, og lørdag 25. april ble det første årsmøtet i Langøy Vel gjennomført. Østre Øydistrikt Vel er nå historie, og Langøy er oppe og går med egen “administrasjon”, og vi kan prioritere helt ut etter egne behov og ressurser. Gratulerer til oss alle! Forslagene til vedtekter ble vedtatt uten de helt store endringene, og det holder vann når jeg skriver at et bedre verktøy for å holde tråden i virksomheten på øya aldri har vært laget. Bra folkens!

Utfordringen nå er å respektere vedtektene, dvs. unngå “at noen snakker sammen” - slik at viktige avgjørelser blir hørt, forstått og drøftet av alle(!). Den utfordringen ligger ikke i første rekke hos styret, som vil være de første til å ta en avgjørelse etter eget hode, men hos årsmøtene i velet og veilaget som kan sikre egne og felles interesser gjennom å forlange at styrene skal gjøre ordentlig rede for planer og budsjett. Gjør de ikke det må de gå. Det er bedre å legge ned hele butikken en periode, framfor å drive videre med et styre som dr..*ter i årsmøtet! Vi kan klare oss med å samle inn penger til brøyting. Det har vi klart i lange perioder, og det går. “Statement, Jon Mjelva, 29. april 2009″

Det kan være så enkelt som at alle møtereferater blir slått opp veggen på ventebua i Kjørebånn. Da går det an å spørre om hva som skjer, og styret må svare. See?

Uansett velet og veilaget som nå er landet blir et fantastisk verktøy for å møte ny aktivitet på øya. Akkurat som lagene nå også er oppe og går på en sånn måte at vi kan møte nye krav til høyere standarder innenfor all aktivitet her på øya. Tenk bare på hva slags planer vi har hørt om hva Fjordbåtselskapet og kristenfolket på lokalet har på gang, og hva vi har hørt om utvikling av turistnæring og utbygging her. Nå har vi verktøyet for å samhandle med dem.

Veldig bra!

• Sider for velet og veilaget er på plass - sjekk lenkene under “SIDER”.

Der er dag 0 årsmøtene neste helg, og så kommer det mer etter som ting skjer. Det betyr at det ikke blir lagt ut ting som har hatt med Østre Øydistrikt Vel å gjøre.

• Ny side med statistikk over beboere per 31/12 er oppe og går - sjekk igjen lenkene under “SIDER”.

Vær snille og glem det der med boplikta når dere kikker på de sidene. Det handler om befolkningutviklingen her ute, og ikke noe annet. Sånn sett kunne det vært artig å samle annen statistikk også, som f.eks. forholdet mellom antall hytter og boliger, aldersfordeling, formuesutvikling osv. ;-)  Det får evt. komme etterhvert.

• Det er etablert et system for “replikker” til kommentarene.

Vitsen er at det blir lettere å komme tilbake over tid for å henge et svar på kommentaren. Jeg, og den som har skrevet kommentaren, kan skrive en “Replikk”. Da blir det raskere å se sammenhengen, og det kan skilles fra det som ellers ville vært et forum.

• Opplasting av bilder kommer seinere.

Det vil ta tid. Problemet er fremdeles å finne et system som tillater hvem som helst å laste opp bilder via web på en strukturert måte. I mellomtiden kan dere sende meg bilder via e-mail, så skal jeg lage gallerier.

• Noe system for å melde nyheter kommer ikke.

Problemet er at dette per def er en blog (selv om det akkurat nå ikke er rendyrket), dvs. at det er en personlig greie, og ingenting skrives her uten at jeg har kontroll. Heller ikke kommentarer. Allikevel vil dere etterhvert finne tagger og kategorier som leder til nyheter. Mao. sjekk tags, kategorier og arkivsider.

• Temasider kommer senere.

Hele strukturen på sidene som finnes nå kommer jeg til å endre, for deretter å lage nettopp temasider. Endel av det som finnes er relevant, men for å få til en bedre struktur er tanken å lage sider med bare en kort intro, og så samle innlegg, kommentarer og replikker på samme side. Samtidig tenker jeg å rydde i de eksisterende sidene ved bare legge ut artig info som ikke finnes andre steder på nettet (f.eks. Strandsted sin avisartikkel om Langøy), og så heller lage en lenkesksjon i temasidene. Det kommer nok…

Apropo statistikk… dere kan se at det ikke er så mange unike gjester på siden, men det artige er at de er svært aktive. Det sitter folk i f.eks. Japan, England og Sveits og følger med på det som skjer her. Gøyalt!

Nå skjer det virkelig noe her på øya: Skjærgårds Music & Mission har startet renoveringen av Lokalet. Gøyalt! Renoveringen startet sist onsdag med å legge om taket. Stillas har kommet opp, og de er i ferd med å plukke ned takstein.

Lokalet har på mange måter vært en hjørnestein i miljøet på Langøy i mer enn hundre år. Selve bygningen ble flyttet hit fra Eidanger, og brukt som leilighet og kontor for stigeren mens det var drift i gruvene. Senere overtok Pinsemenigheten her på øya, og etter at den lokale menigheten på Langøy ble lagt ned ble eiendommen  overført til Elim i Kragerø. I mellomtiden har folket her, og Østre Øydistrikt Vel, fått disponere bygget. Etter hvert ga velet opp å holde bygningen ved like, og Elim overførte eiendommen til Skjærgårds Music & Mission, som nå er i gang med å få fart på sakene igjen. Så, Lokalet har vært knyttet til viktige virksomheter for liv og levned på øya, og nå skal det bli gøyalt å se hva Skjærgårds Music & Mission setter i gang.

Disse menneskene er i stand til å skape en type aktivitet vi bare kan drømme om her på øya, og jeg tror nok vi kan regne med et løft for miljøet her som vi har savnet lenge. Uansett hvilke planer de får realisert vil bare det at Lokalet tas i bruk trekke flere mennesker fra vannkanten og inn på øya enn vi har sett i manns minne. Og, - kristenfolket vet vi er flinke til å lage liv og røre med positivt fortegn. Så får vi tro at de også evner å fare fram med lempe, slik at hverken vi eller de blir utestengt i et slik lite samfunn som vårt.

Som jeg ser det er vi på Langøy på den ene siden bærere av en kulturarv om arealbruk som er tuftet på respekt for og hensynsfull opptreden i forhold til miljøverdier, eiere og andre brukere, og på den andre siden mener jeg at storsamfunnets evne til å utvikle og finansiere øysamfunnets samspill- og bufferevne omkring friluftsliv og rekreasjon må mobiliseres. Der ligger Skjærgårds Music & Mission sin utfordring!

Felbers

døde fra oss 4. desember 2006
5 år gammel

Nu er Pris i Mængdens Munde; -
først dog maatte Felbers blunde.

Hun et Lys i Landet tændte;
I med det hennes Hjerte brændte.

Hun et Sverd jer svinge lærte;
I har tøved bort hennes Verke.

Hvast hun stred mod Verdens Trolde;
hvad I har glemt - og blevet Kolde.

Felbers var en katt med utstråling og livsholdning utover det vanlige. Hun hadde en intens livsvilje som hun paret med en pragmatisk besluttsomhet. Hver handling i livet, hvert øyeblikk av hver dag åpnet for spørsmål om hvordan denne handlingen, dette øyeblikket kunne leves annerledes, med større trygghet og uten risiko; ingen overraskelse innhentet henne. Hun levde livet uten hensyn til konvensjoner; - hun var av dem som rømte først og spurte etterpå. Til sin død var Felbers hel og fattet, og ga til beste en leksjon i overlevelse som den ytterste form for harmoni.

Men langt utover dette, var det menneskevennen Felbers som imponerte oss mest; Med sin tilstedeværelse, sin sjarm og lune vennlighet, sin tålmodighet og toleranse, gjorde Felbers det til en berikelse å være blant hennes nærmeste. Slik var hun sine venners venn, alltid lojal, tillitsfull og beskjeden.
Felbers sluttet aldri å engasjere seg dypt og kompromissløst i mennesker.

Det er et tomrom etter Felbers. Vi er mange som sørger over å ha mistet en god og kjær venninne, men vi er samtidig takknemlig over å ha hatt muligheten til å oppleve et godt og nært samvær i mange år.

Vi lyser fred over hennes minne.

Deretter kommer en side for opplasting av bilder. Det blir litt verre, fordi en sånn bildeside blir fort kaotisk hvis opplastingene ikke struktureres på en eller annen måte. Så problemet nå er å finne et Wordpress-verktøy som passer - noen tips folkens?

Så er planen å lage temasider, og jeg tenker meg noe knyttet til ønskelisten vi laget til styret for avd. Langøy i fjor. Hvis dere husker. Jeg vet at styret har den, og har tatt vare på den, fordi lista veldig godt illustrerer hva vi har bala med de siste åra. Veier, stier, møtesteder, kirkegården, og alt det andre. Tenker det kan være et utgangspunkt.

Sist, men egentlig først (og vanskeligst), skulle jeg gjerne fått til en eller annen måte å melde nyheter på. Ting som skjer, altså. Rykter og viktige ting. Hvem har kjørt i grøfta, hva skjedde da Jan gjemte høneforet som Roger skulle hente for Erling, og hvordan gikk det egentlig med sneglene som Mary har vært så bekymret for. See?

23.juni 2002

I disse dager passer jeg alle dyrene på nabogården mens eierene er på ferie. Som vanlig tok jeg i dag med bikkja på tur for å se etter dyra som er på beite rundt gården. Først måtte vi bortom kua og kalven.

De så ut som de hadde det rimelig bra etter forholdene, selv om kalven nok var litt betuttet fordi den som vanlig synes at den sto på gærne siden av gjerdet. Skjønt etter at jeg hadde forklart den noe om livet og gjerder, og den hadde fått snuse på hunden, virket det som den var litt lysere til sinns, og vi gikk videre for å se etter hestene.

De pleier å humre straks de hører meg, antagelig for å forsikre seg om at jeg ikke går noe sted før de har vært bortom for å sjekke lommene mine etter noe godt. Cluet når jeg leiter etter dem er jo da å snakke høyt sånn at de hører meg, og kjenner igjen stemmen min. Og noe måtte jeg jo snakke om mens bikkja og jeg kikket etter hestene, så i dag fikk den vite noe om at hester synes at Kapteinsbrød er godt, kanskje til og mad bedre enn kneipp, men at sukkerbiter er enda bedre, selv om gulrøtter er godt det og. Det synes bikkja ikke noe om i det hele tatt. Den om det.
Hestene i alle fall, en liten fjording og en nordlandshest, kom dinglende etter hvert, og de var helt fornøyd med Kapteinsbrød, men de synes naturligvis ikke at jeg burte gjemme en skalk til eselet. De masa litt om det naturligvis, uten at det hjalp noe.

For eselet, Elvira, var neste stopp på runden. Den dama der er ikke så dum, men gjør akkurat som hun vil, og finner stadig ut at hun vil noe helt annet enn alle andre. En selvstendig dame som går sine egne veier, med andre ord. Så eselet må vi av og til gå lange veier for å finne. I dag måtte vi gå helt tilbake, si hei til kalven som nok fremdeles ikke hadde fått helt klart for seg det med livet og gjerder, og vi måtte gjennom tunet der kattene straks avbrøyt et prosjekt de hadde på gang med de der hønsehuene som driter over alt. De kattene er bare et halvt år gamle, og nesten helt like. To grå ulldotter som selvfølgelig ble med oss på tur. Det var jo hyggelig. Så vi la ut på tur i skogen i samlet tropp for å finne Elvira. Bikkja og kattene og jeg.

Vi fant henne til slutt. Og reint bortsett fra at hun var opptatt av å finne ut om hestene hadde fått gjennomslag for sine ideer om hvem som burte spise mest Kapteinsbrød, så ble hun raskt fengslet av de to ulldottene som skjena bort i mellom trærne. Og kattene synes det var festlig at hun ikke straks skjønte at det var to av dem. En satt stille mellom trærne mens den andre vimsa rundt ute på jordet med eselet luntende etter seg, og så bytta de på. Det vara ikke så lenge, men jeg tror de kattene hadde det konge et øyeblikk. Ja da.

Men bikkja var i grunnen opptatt av helt andre ting, og ville videre, så vi snudde og begynte etter hvert å tusle hjem alle sammen. Pent på rekke og rad langs stien gikk vi. Bikkja gikk først og dro meg etter seg i båndet, bak meg gikk den ene katten, og etter den igjen kom eselet. Rund oss sprang den andre katten, snart på den ene siden, snart på den andre. Det var sant og si det ganske artig opptog, og jeg må vel innrømme at jeg trivdes på stedet. Og vel kanskje begynte å reflektere over om sirkuslivet kunne vært en alternativ næringsvei. Helt til bikkja begynte å dra så irriterende hardt i båndet.

Da forsto jeg omsider at jeg har kommet på rett sted i livet. Og i skjærgården. For da jeg kikket nærmere etter hva det var bikkja dro så jævelig i båndet for, forsto jeg i et lysende glimt på hvilken side av gjerdet jeg hører hjemme.
Ute i skogen på Langøy oppdaget jeg at jeg var en del av et lite opptog som regnet bakfra besto av følgende:
et sært esel, to vimsete kattunger, meg sjøl, et vandrende ovnsrør av en hund, og helt forrest i opptoget - en halv meter foran snuten på bikkja - hoppa det en frosk.

Jo da, …nå vet jeg det.

Østre Øydistrikt Vel sin avdeling på Langøy har gjort en avtale med Sigbjørn Larsen hvor Larsen får forskudd og en viss royality mot at Langøyavdelingen får rettighetene til salg og distribusjon av boka. Velet bærer alle kostnader for å få boka ut på gata, og foreløpige overslag viser at langøyfolket allikevel kan sitte igjen med inntekter i størrelsesorden 300 000,- kr hvis alt går som det skal.

- En gullkantet avtale for begge parter, sier Christian Wiik, - Dette er en glitrende anledning for vellet på Langøy til  å tjene mye penger fort!  Vi har gjort dette før sammen med Larsen, og vet hva som skal til. Den gangen tjente vellet 250 000,- kroner som ga penger i kassen og grus på veien. Nå som velet er delt i to avdelinger er det igjen på tide å fylle opp kassen på Langøy slik at vi kan finansiere et løft i veivedlikeholdet.

Boka kan også bestilles her.