LangoyBlog

Kilde:
Morten Rugtvedt - Mortens tursider

Jerngruvene på Langøy i korte trekk

Jerngruvene på Langøy var i århundreder landets nest største.

Jerngruvene på Langøy stod i en særstilling i flere hundre år. Fru Anker og grevinne Wedel gruve som var de største i Kragerødistriktet og var i århundreder landets nest største. Det var den hollandske storkjøpmannen Gabriel Marselius og broren Selius som satte igang gruvedrifta på Langøy. Det var kriger i Europa som økte behovet for mer jern til kanoner og kuler. Fra 1642 var det regelmessig malmtransport til Sandviken ved Oslo. Derfra ble malmen kjørt opp til Bærum Verk som også var eid av Marselius. Også Fossum og Fritzøe jernverk fikk malm fra Langøy. Fritzøe verk startet opp i ca. år 1700 og var eid av Gyldenløve. Han kjøpte opp vestre Langøy, og det ble stridigheter og malmrettighetene i mange år. I 1739 ble det regnet opp 29 forskjellige jerngruver på Langøy.

I 1865 var det 224 innbyggere på Langøy.

I 1762 var det 59 personer over 12 år som bodde på Langøy og var den folkerikeste øya i skjærgården. Dette skyldtes nettopp gruvedriften. Med så mange mennesker var det naturlig å opprette egen skole, og den ble bygd i 1803. Dette var en av landets første faste skoler og ble nedlagt i 1883. Det ble også mange dødsfall her ute, så Peder Anker bygde også kirkegård her ute i 1805.

Langøygruvene stanset produksjonen i 1869.

Etter 1857 begynte de norske jernverkene å møte konkurransen fra England som brukte steinkull til smelteovnene. De norske jernverka var basert på trekull, og siden ved nå ble dyrere, kunne de ikke konkurrere lenger. Bærum Verk ble så nedlagt i 1872. Etterspørselen etter jernmalm ble nå borte, og Langøygruvene stanset produksjonen i 1869. Her er noen av navnene på de største gruvene på Langøy: Kåsefjellgruva - Bjørnåsgruvene - Jonshull gruve - Høymyrås - Grev Christians gruve - Trødalen - Tangemyrås gruve - Tangelede - Fru Anker - Grevinne Wedel - Myrskjærpet - kampenhaug - Snippen - Bukkefjell og Smediedalsgruvene.

Ny drift fra 1906 til 1921.

I 1882 ble gruvene kjøpt av H. Biørn jr. fra Kragerø, og i 1906 begynte AS Norske Mineraler prøvedrift i Grevinne Wedels gruve igjen. I 1907 ble det satt igang lensing av Fru Anker gruve, og det ble bygd en 950 meter lang taubane til lasteplassen ved fjorden. Det fortelles at gruva da var 70 meter dyp. Da gruva var tom for vann, måtte de skyte ned “lodden” slik at det ble loddrett fra åpningen og ned til bunnen slik at malmen kunne heises opp. Fru Anker gruve hadde en lengde på 115 meter og en dybde på 140 meter, det ble ca. 90 meter under havets nivå. Det fortelles at i gruva fantes rom som var store nok til å romme Skåtøy kirke. Taubanen førte 10 tonn malm i timen og ca. 75000 tonn malm ble utvunnet fra gruvene mellom 1906 og 1921. Det meste av malmen gikk til Tinfoss jernverk ved Notodden som nå hadde overtatt driften av grevinne Wedels gruve. De begynte i 1910 med smelting av jernmalm fra Langøy. I første halvdel av 1917 ble det gjennomført en prøvedrift ved Høimyrås gruve, men med stort tap. Samme år forsøkte man å trenge fra bunnen av fru Anker gruve mot vest til Bjørnåsfeltet. Man støtte på en så kraftig vannåre at pumpene ikke greide å holde vannet unna. Driften i Grevinne Wedels gruve fortsatte ut til 1921, da nedgangen etter 1. vedenskrig gjorde driften ulønnsom. Siste oppgitte dybde er her 82 meter, som er ca. 30 meter under havnivået.

Alt slutt 6. februar 1966.

I 1950 begynte Einar Lunøe med 10-12 mann drift ved Fru Anker gruve. Denne drifta ble avsluttet 6. februar 1966. Dette betydde slutten på et stort bergverkskapittel i Kragerøs historie. I Fru Anker gruve skal det ennå være jern nok, men åren er for smal til å være drivverdig.

Se også gruvedriften i eldre tid