LangoyBlog

Kilde:
Morten Rugtvedt - Mortens tursider

Driftsmåter
Det gikk med ca. 40 favner ved til å brenne seg 3 meter fram i stollen. Det ble etterhvert vanskelig med ved og det oppsto energikrise, nye metoder kom derfor til. Kruttsprengningens tid begynte på Langøy i 1740-årene. Til å begynne med helte man ukontrollert krutt i sprekker og slepper og tente med lunter. Senere fant de på bedre måter. Man svadde barken av selje og rogn om våren, spisset en liten propp i den ene enden av røret, og så kunne den fylles med krutt. Disse ble laget i alle mulige dimensjoner av kjerringer (kruttkjerringer). Gruvene i denne perioden hadde et forrevent og uhyggelig utseende etter de ukontrollerte sprengningene. Rundt 1776 kom stangstålet på markedet og åpnet nye veier for gruveteknikken. Nå ble sprengningene mer kontrollerte. Da Alfred Nobel oppfant dynamitten i 1866 ble en ny epoke innledet i gruvedriften.

Pegmatittdrift
Pegmatitt er en meget grovkornet bergart som består av store krystaller av kalifeltspat, kvarts og glimmer. Kvartsen i pegmatittgangene er som regel svært ren. Kan ofte innholde sjeldne mineraler. I Kragerø ble det satt igang gruvedrift av feltspat så tidlig som omkring midten av 1880-årene. Den største forekomsten var den store Biørnegruva. det var firmaet Biørn som eide denne gruva. I toppåret i 1890 var nesten 100 mann i arbeid her og de utførte tilsammen 10500 dagsverk. Det betydde svært mye for Kragerø, som hadde begynt å føle nedgangen i seilskutefarten. Det var også andre brudd enn Biørnegruva som var i drift før århundreskiftet. Allerede i 1888 startet Mikael Pedersen og sønnen Peder Tangen drift oppunder Sjåen. Knut Tveit og Samuel Lunøe hører også med til pionerene. I årene før 1950 ble det produsert og skipet ut 70000 tonn kvarts pr.år og 4-5000 tonn feltspat. Fra øydistriktet er det registrert hele 32 feltspatbrudd og kvarts som har vært i virksomhet. Feltspatten ble brukt til glass, glasur og sanitærporselen.

Apatittdrift
Apatitt er et kalsiumfosfat og inneholder mye fosfor og er en viktig fosforkilde for plantene i naturen. Apatitt kan være lys gul, grønn eller rød og ha en overflate med fettaktig glans og finnes i pegmatittgangene og vi kjenner til fem brudd, alle på fastlandet som ble drevet i tiden 1850-1920. Apatitt ble i stor grad brukt i gjødningsproduksjonen. Under siste verdenskrig ble de gamle gruvene forsøkt gjenåpnet, da det var vanskelig å få tak i skikkelig gjødning. Norsk Hydro tok imot endel apatitt da.
Rutil er et mineral som består av et titanoksyd som er hvitt. Rutil finnes i bergarten Kragerøitt, og ble tatt ut flere steder i Kragerø. Rutil ble brukt i malingsproduksjonen for å få malingen hvit, det ble også brukt til fremstilling av visse porselensfarger. Rutil ble også brukt i stålindustrien for å øke stålets motstandskraft mot oppheting.</font>

Hellanditt
Hellanditt er et mineral som ble funnet i 1958 i en feltspatgruve på Lindvikkollen. Det var da første gang mineralet var funnet i verden, og det ble oppkalt etter Amund Helland.

Niob og Tantal
Niob og Tantal finnes i gruver i Sjåenområdet. Disse mineralene er brukt til å gjøre elektriske elementer sterkere og mer motstandsdyktige mot oppheting. Mineralet var uinteressant tidligere, men etter dagens teknologi kanskje vise seg å bli nyttig. Undersøkelser ble gjort i Kragerø i 1981 av geologer for å kartlegge forekomstene som ligger der i påvente av interesse. Hvordan dette gikk er jeg ikke sikker på.

Fakta om jern

Kjemisk symbol: Fe
Atomnummer: 26
Relativ atommasse (atomvekt): 55,847
Smeltepunkt °C: 1536
Kokepunkt °C: 2862
Densitet (tetthet) g/cm3: 7,873
Jern er et grunnstoff.

I naturen forekommer jern i få tilfeller fritt (meteorsteiner). Størst betydning har mineralene:

rødjernstein (hematitt), Fe2O3,
brunjernstein (goethitt), FeO(OH),
magnetjernstein (magnetitt), Fe3O4,
jernspat, FeCO3
svovelkis (pyritt), FeS2.

Jern er det grunnstoff det er mest av i Jorden, ca. 37%; i jordskorpen, hvor det utgjør 5,25% og det er dette jernet vi utvinner.
Jern inngår i fysiologisk viktige stoffer, bl.a. hemoglobin, myoglobin og proteinet ferritin.

Se også gruvedriften i eldre tid